Archives

Lanson Gold Label Brut Vintage 2002

Nose: Soft yellow raisins, yellow apples.

Palate: Dry and fresh, foliage and green apples.

Comments: Eminently drinkable.

Glenfarclas Heritage, NAS, 40%

Nose: Yeasty dough, wheat.

Palate: Textbook “whisky”. Water brings out a hit of nuts.

Comments: Very boring, but very drinkable.

Score: 4.5 out of 10

Linkwood 1989-2002 Cadenhead 56.3%

From a sherry hogshead, one of 264 bottles. A dreg, and it has been open for a while, so there may have been loss of aroma and flavour.

Nose: Apricots, baked apple (but no cinnamon). With a little water it provides a hint of smoke and cloves or even aniseed.

Palate: Faint smoke, heather honey, heather, spice (allspice and cloves), and peaches.

Score: 7 out of 10

Whiskyfestival i Trondheim 13. april

Man kan jo ikke si annet enn at en del av oss entusiaster i Trondheim har ønsket oss en whiskyfestival en stund og sett med misunnelse når blant annet Oslo, Bergen og Tønsberg har kunne stime sammen og puste inn whiskydamp i fulle lokaler. En del av oss har til og med lekt med tanken på å forsøke å få til noe på eget initiativ, men det å stable et slikt arrangement på beina er ikke noen liten jobb, så det har blitt med tanken. Men nå, nå kommer kreftene bak Oslo whiskyfestival til Trondheim!

13. april på Scandic Solsiden, kan vi, kjære medborgere, i noen få timer nyte et bredere whiskyutvalg enn noe annet sted i byen – ja, muligens bortsett fra hjemme i sofaen, for de av oss som er mer enn gjennomsnittlig tilbøyelige til å kjøpe en flaske i ny og ne og så ikke drikke dem opp i samme tempo. Samme hvor romslig barskapet ditt er anser jeg det likvel som usannsynlig at ikke det skal finnes noe nytt for deg å smake på lørdag (og finner du ikke noe nytt kan du alltids smake deg gjennom noen gamle favoritter). Med andre ord: Kjenn din besøkelsestid.

Billetter kan kjøpes på forhånd gjennom nettsiden for TWF, og i skrivende stund ser det også ut til å være ledige plasser på begge seminarene. Følg også med på TWFs facebookside for oppdateringer.

Åpningstidene er 14:00 til 21:00 og det er både få nok timer til at man kan bli stresset for ikke å rekke over alt og mange nok timer til at det er lett å overdrive. Siden det er lite sunt både for helse og samfunn, særdeles lite morsomt og dessuten fryktelig respektløst overfor det fantastiske håndverket god whisky nå engang er å sovne under bordet halvveis i festivalen kommer her noen tips fra en etterhvert erfaren festivaldeltager (noen opplagte, noen mindre opplagte):

  • Ikke kjør bil om du ikke absolutt må, kjører du bil må du spytte eller bare lukte og det er synd.
  • Sørg for å ha spist før du kommer, så du ikke er skrubbsulten. Velg gjerne litt nøytral mat, hvis du spiser curry rett før kan smaksnotatene dine bli litt ensformige…
  • Spis gjerne i løpet av festivalen også, hotellet har f.eks. satt sammen en tapastallerken med mat som kan passe til whisky.
  • Drikk nok vann! En god måte å sørge for å huske dette på er å fylle whiskyglasset ditt fullt med vann hver gang du er ferdig med en whisky og drikke dette. Da får du skylt glasset samtidig.
  • Når du ankommer er det lurt å bruke noen minutter på å orientere deg. Finn ut hvilke whiskyer du MÅ smake og bestem en rekkefølge ut fra antatt styrke/intensitet. Ikke begynn med Ardbeg og Bruichladdich Octomore, i alle fall ikke om du også har tenkt å drikke Bladnoch.
  • Prioriter! Ikke tro du rekker alt, konsentrer deg om de tapningene du virkelig har lyst til å få testet.
  • Smak ordentlig på whiskyen, ikke bruk festivalen som en kul måte å bli fortest mulig full på (det er nemlig slett ikke kult). For tips til hvordan smake whisky, se artikkelen om smaking på whiskywiki.
  • Noter! Minimum hva du smaker og ‘god’/'ikke god’. Fint å ha som huskeliste senere. Du kommer IKKE til å huske alt.
  • Bruk spyttebakkene. Ikke nødvendigvis til å spytte (personlig får jeg ikke full smaksopplevelse uten å svelge, så jeg er ikke fan av spytting), men til å helle ut resten dersom drammen ikke faller i smak. Alt av sanser blir sløvet når promillen stiger, så ikke sløs bort kapasitet på å drikke opp whisky du ikke liker.
  • Prat med folk! Det er kanskje noe av det mest givende på festival. Hils gjerne på meg om du finner meg, ellers kommer mange av NMWLs medlemmer å ha svart t-skjorte med NMWL-logo, så snakk gjerne med de andre også. Og de fleste som står i ‘barene’ er kunnskapsrike, eller i det minste entusiastiske, snakk med dem!

Har jeg glemt noe? Kommenter gjerne.

Disclaimer: Jeg har vært frivillig (ulønnet sådan) på et par av festivalene i Oslo, men har ingen økonomiske interesser i OWF eller TWF. Jeg ser derimot gjerne at konseptet i Trondheim er vellykket nok til å gjentas, siden jeg gjerne vil delta selv (og ja, jeg løser billett som alle andre.)

Astrakan Flaskjäst Äppelcider 2004 8%

Dry, vintage 2004, degorgement date 30 March 2012. Limited edition, bottle number 361 of 500.

Nose: Fresh, clean, appley with a softly spicy side note.

Palate: Follows up well. Clean and crisp with quite an almost chewable apple dryness.

Comments: I’m suitably impressed. Everything I’ve tasted from the Astrakan brand before has been meh-ish and soft drink like, so this real cider is a pleasant suprise. A little more depth and it would be almost perfect.

Score: 7 out of 10

HakastadSider Gravenstein 2011 7.5%

From Ulvik frukt & cideri, dry they tell you on the label.

Nose: Very cidery, dry, tart and fresh.

Palate: Wowser. They are not kidding about the ‘dry’. If there is any sugar here it’s well disguised. Disappointingly, there is not much depth beyond that.

Comments: I can see it working well with food. On its own it’s both a bit much (tartness) and not enough (interest) to be ideal.

Score: 7 out of 10

Tradisjonell Hardanger Sider 8% (BIB)

The label makes me cringe as it should be Hardangersider in one word. Ahem. Let’s get on with the tasting, though.

Nose: Musty apple. Cooked apple with a hint of cinnamon.

Palate: Cooked apple, or very red, mealy apples.

Comments: Too sweet, or more accurately cloying, not from sugars but simply from the variety of apples used. These are not cider apples. Still, an honest attempt, and not a bad one.

Score: 5 out of 10

Egge Gård Ekte Sider 4.7%

Nose: Clean and fresh.

Palate: Fresh, crisp taste. Somewhat metallic, though not unpleasantly.

Comments: Much more like English ciders than most other Scandinavian variety I’ve tasted, but it’s also a bit bland.

Score: 6 out of 10

Angry Orchard Hard Cider Traditional Dry 5.5%

Nose: Appley with a somewhat ‘apple sours’ candy tang, a tart, but artificial, apple smell. Not unpleasant, though.

Palate: Delivers what the nose promises, that is a crisp cider with a distinct taste of sour apple candy.

Comments: Nice in its way, and different. I can see myself preferring this specifically in certain settings. I’d like to try it again on a warm summers day, perhaps with grilled food.

Score: 8 out of 10 (it gets points for being different)

Ecusson Cidre Bio Brut, 4.5%

Nose: Fresh apples, tending towards metallic in a good sense (if that makes sense?)

Palate: Fresh, crisp, a bit bland, but very drinkable.

Comments: Better as a thirst quencher on a warm summer’s day and possibly with food, I should imagine. A bit too light and airy on a (very) cold March evening.

Score: 5 out of 10